"Du skal ei stjele, eller kjøre trikken gratis...!"

Du vet når du er på bussen, trikken, t-bane eller what ever, og du ser de plutselig er der. Mellom alle menneskene og du lukter frykten og lettelsen til folkene rundt deg. De kommer i flokk, iført mørk blå eller hvite skjorter og et grav-alvorlig ansikt. Du har kommet ombord på trikken og vært i din egen verden. Det er pakket med folk og du presser deg inn bare med tanken om at du skal være med på denne trikken!! Du husker det nå: DU HAR GLEMT Å SEMPLE BILLETTEN!!!!!! Du reagerer instinktivt: du bykser fram og trykker billetten ned i den gule store boksen ved inngangen og det lyser grønt. Dørene har på samme tid åpnet seg og du hører en mørk stemme så altfor nært: "Og hvor kom du på hen? Gjennom vinduet?" Fanfanfanfanfanfanfan. Fan. Han tar biletten din, du ynker deg, sier du er lei for det, at du glemte det! Men du vet det kommer. Boten. DAMN IT! Men hva skjer? Han er stor som et berg med sin røst diskuterer med flere som ble dyttet inn av megden. Vi nærmer oss stasjon... og...! han gir deg kortet tilbake?! Jeg ser opp: "...men hva må jeg betale? Selvfølgelig skal jeg gjøre det..." Han ser ned på deg strengt. Oser av autoritet. "Neste gang". Neste gang?  Jeg skalv så at jeg nesten ikke fikk lagt billetten tilbake i veska. "Merci monsieur"...