Jeg sitter med et pledd og angrer bittert på at en eller annen form for joggebukse ikke fikk plass i kofferten. Men så hadde jeg jo allerede oversteget hele kilo greia med en hel koffert, så kanskje likså greit. Det begynner å bli litt kjøligere nå, noe som egentlig er ganske behagelig. Savner litt høsten. Sånn skikkelig en. Den dagen hvor det endrer seg fra sommer til høst - den friske pusten som...ja... Den håper jeg kommer snart. Men fram til det :
Cassis. Det var kort, det var godt og utrolig deilig. Utrolig hva bare en natt borte kan gjøre med en. Og vi ville bort, så vi dro til Paradis. Det er sant, bare se selv. Jeg gidder ikke plapre om alt her og der. Det var bare akkurat det vi hadde behov for. Og når jeg sier vi, så mener jeg: Randy, en kompis fra ze US og meg. Uansett: Vi kjøpte togbillett, booka hotell og stakk. Det ble 24 timer med bare kos. Men én ting, ok kanskje to: Vi satt og spiste lunsj like ved hotellet, når et eldre ektepar satte seg ved siden av oss. Frisk dame det der altså! Og etter et par minutter hvor høflighetsfrasene er gjennomgått setter servitøren frem et merkelig stativ på bordet deres og kommer med en hvitvin i en vinkjøler. Jeg blir jo litt nysgjærrig og spør da: "hva skal dere spise?" "Østers" svarer hun tilbake. Og etter at maten var kommet til bords sammen med ektemann, hadde jeg plutselig en smaksprøve av én østers, en bit sitron, litt brød sammen med et glass iskald lokal hvitvin og instruksjoner, og før vi forlot dem en invitasjon hjem til dem på besøk før Frankrike reisa var over.
Jeg har spist ferske østers i paradis. Det var kult, nå tror jeg pappa blir stolt.
 |
| Ferske østers! Kjempe godt. |
 |
| Sa jeg at det var et triatolon den dagen? (GLIS) |
 |
| Mannen og havet - aka Randy |
TRinE
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar