Jupp, i dag er det altså akkurat én måned til jeg igjen er tilbake på norsk jord. Lurer på hvordan det kommer til å bli. Jeg gleder meg utrolig mye på mange måter: til å se familien, venner, det som er kjent og alt det der. Men jeg vet jo også at min retur betyr MASTER-MASTER-MASTER!! Det er det min sommer kommer til å bestå av --> masterskriving. Jeg var jo så tøff i trynet før jul, før jeg virkelig forsto hva det faktisk krever, at jeg skulle være så godt som ferdig innen jeg dro herfra. ehem, jeg vet bedre nå... Jeg innser også at det var nok en lur avgjørelse jeg tok når jeg bestemte meg for å dra hjem i mai og ikke bli værende for å jobbe her. Who am I kidding, her er det nå i første uka i april tredje uka på rad med over 20 grader. Folk strømmer til stranda eller hvorsomhelstutendørs fordi det er jo det man gjør, ikke sant? Og som en sann nordmann som har lært å pelle rævva ut når det er finvær, gjør jo det jeg og!!! Så masterskriving i sommer sa du? Jada mamma. Skal være flink nå. Bli ferdig. Bli "voksen" og alt det der.
Men det blir rart. Dette er jo blitt hjemme mitt nå. Jeg husker hvor sært det var å komme til Norge igjen etter et år i DK, da jeg var ydersk sjokkert over prisene i vårt kjære hjemland. Hvordan blir det nå da?!?!? Jeez, det kommer til å bli stygt. 3 retters middag til HVA SA DU?!?!! Åh, jeg forstår hvorfor folk blir værende. Jeg liker meg her, jeg trives her, jeg har det godt her. Men, jeg vet ikke om jeg vil tilbake når jeg er ferdig. Jeg savner noe de ikke kan gi meg: et kulturelt fellesskap. Jo, jeg vet, jeg er blitt ganske så integrert her nede og føler at jeg hver dag blir mer og mer akseptert av dem rundt meg. Ja, til og med jentene har begynt å legge meg til på FB og ønsker kontakt. For dem som noen gang har oppholdt seg i utlandet over en lengre periode, og spesielt i la France skjønner at det fan meg er stort! Her har man prøvd å få kontakt med lokalbefolkningen gjennom hele året med noe hell, men når skjer det på ordentlig liskom? Joda, selvfølgelig to måneder før man forlater landet. Det gjør jo ikke tingene noe mindre vanskelig. Men det er sant. Jeg savner at man ikke må forklare meg spøken, og jeg savner at jeg ikke hele tiden må forklare, at jeg ikke må gjenta setningen :"Joda, det er bra kaldt i Norge, men joda, vi har noe vi kaller sommer vi og", "nei, julenissen kommer fra Finland". Det var én kollega - som den eneste personen jeg har møtt her nede - som spurte når jeg for ente gang forklarte hvor jeg kom fra, at det var nord for polarsirkelen og alt det der : "hva gjør du her?!?" Jeg falt jo selfølgelig øyeblikkelig for denne mannen, og angrer bittert på at jeg ikke svarte, "men du er hjertelig velkommen til å flytte med meg hjem igjen". Akk!
Så hva gjør man da denne siste måneden? Det er mye som må planlegges.
1. hvordan i all verden hun som virkelig har utnyttet det faktum at man befinner seg i et land hvor shopping ikke ruinerer deg - hverken i butikkene i byen eller på internet - skal få med seg alt tjafs hjem.
2. jeg repeterer nr 1.
3. hvordan skal jeg bli kvitt de tingene jeg ikke skal ta med meg hjem?! Min kjære sykkel får en nydelig ny eier. Kirsten kommer til å ta godt vare min røde yndling.
4. Prøve for harde livet å jobbe litt? Bare litt...?
Det blir rart, kanskje jeg til og med kommer til å savne mine 14m2. Hvem vet. Jeg skal jo flytte inn i min gamle leilighet i Narvik for sommern på over 30m2. Kommer til å virke som et slott!!! Soverom helt for seg selv?!?! Og en komfyr? Herregud for en luxus som venter meg!! Jeg gleder meg. Men først og fremst skal den siste tiden her nede utnyttes MAX selv om pengene ikke flyter som man gjerne skulle ønske, for joda, denna dama sykler gjerne 1 time for å komme til stranda. Gratis det ;) Og hvem kommer den siste uka for å ta meg med hjem?! STOREBROR :) Det blir bra det her tror jeg.
Til neste gang.
tRinE
