lørdag 4. juni 2011

2011 del uno

2011, ja for et år. Eller halvår kan man si men tanke på at man bare er i juni...! Men mye har skjedd kan man jo si. Først og fremst overlevde jeg mine første eksamener her i Danmark, og det gikk helt ok etter en del forvirring! Men det er utrolig hvor mye frustrasjon disse eksamenstidene skaper. Og det sier jeg nå som jeg er inne i min siste eksamens fase (noen sinne!!!) et semester senere. Men det har definitvt vært et halvår med mange opplevelser. Og mye av det kan jeg takke familie for, både den ordentlige og den selvvalgte. Oppsummering:

Mamma og pappa :)


"Dagen etter" siste eksamen hoppet jeg på toget til KBH, igjen...til Kastrup, igjen...! Men denne gangen tok turen litt lengre sør og til Gran Canaria hvor mamma og pappa venta på meg, han Tor Bjarne va dessværre ikke med denna gangen. Det må ha vært den beste "slappe-av-ferien" jeg har hatt noen gang. Etter å ha hatt skuldrene på ørenivå et par måneder pga stress og et liv i vintermørket, var dette bare en nytelse. Fint vær hele veien, god mat, masse TLC, basseng, strand, et glass vin som dugga i varmen og energien som bare strømma tilbake. Tror det skal bli en genganger det der, med å dra sørover på den tiden av året. Jeg har mer forståelse for at skandinavere emigrer sør på vintern. Jeg tror dog ikke jeg drar tilbake til "norskekolonien" i Arguineguin flere ganger, men heller til Puerto Rico hvor noen ihvertfall snakka spansk!


Men ja prosjekter har blitt utviktlet og gjennomført.
1. Gitar kurs: CHECK! Betalte, øva, kom på hver øving, har faktisk lært noe,  fått mersmak. Det tok jo bare 3 år fra jeg fikk gitaren til at jeg faktisk lærte noe skikkelig...
2. Om gymlærern min på videregående som fortvilet så oss komme gående gjennom 3000m løypa med røykosen etter oss hadde fått vite at jeg, ja Trine M har begynt å jogge, meget frivillig (!), hadde han falt av stolen. Men it's a fact, jeg ble bitt av jogge basillen og skal om 3 dager være med i mitt første kvinneløp!! Kommer garantert å måtte gå en del av de stakkarslige 5 km, men jeg gleder meg! Litt utfordringer må en jo ha!!


Så besøk da! Har vært travle tider dette semstret. I februar/mars etter en ganske så nervepirrende tåke episode med stengte flyplasser, kom Nina endelig på besøk, noe som var stor stas :)




Une og Jens i den Botaniske Have 

















Mars/april kom jaggu fine og gravide Une og Jens kjørende ned for en helg fra Drammen, og vi stokosa oss. Norge spilte jo mot Danmark, og dette kunne jo ikke unnværes, men for å være helt ærlig, hadde Norge vunnet hadde jeg lata som jeg var dansk og holdt meg unna steder med mange folk. Stemninga var amper kan man si.






Påska slapp jeg unna Kastrup, men fikk gjennom Billund og en time + etter høre de fantastiske ordene: "Välkommen till Arlanda". Og jeg var hjemme. Ikke trodde jeg det var 3 år siden sist, men det var like fantastisk. Stockholm og jeg vi er der = § ;)

Vel hjemme og aner ingen fred og fare første helga i mai, har jeg gjort i stand til en reell chick kveld, når noen ringer på døra. HVEM gidder nå!?!? Jeg var jo bare færdig voksa på et kvart ben jo...! Og der sto han, med det største smilet go sa: Nu har vi feira bursdagen min hvert år de siste 5 åran sammen, og det hadde æ løst te i mårra også" --> STOREBROR!!! Det er ikke ofte jeg har begynt å gråte når jeg ser noen som sådan, men da rant det en liten en. Beste som har skjedd hele året for min del. Bursdag ble feira så det holdt, og en sliten bror stakk videre til Oslo etter en kjempekoselig helg.

Ja, det å skulle ramse opp alt som har skjedd hele semestre gidder jeg ikke. Men man kan si det har vært innholdsrikt, stressende, konserter, frustrasjon, reiser, hei-hopp tur til Tyskland, Århus kapsejlas, 17.mai tog!, ensomhet, fellesskap, gamle venner, nye venner, masse glede og dejlige minner, og nå er vi her da. Det er juni og jeg sitter hjemme i leiligheta i sommer klær med artikler og notater foran meg mens sola skinner med over 25 grader ute. I går etter én time på balkongen ble jeg solbrent.

Men det som egnetlig var grunnen til at jeg ville skrive idag. (Bortsett fra å ikke lese da selvfølgelig) er at jeg startet denne (dårlig bevarte)bloggen for snart 3 år siden da jeg flyttet til Montpellier som ERASMUS student. Og nå høsten 2011 drar jeg tilbake, men denne gangen som praktikant eller "intern" som de sier det på engelsk. Jeg har bestemt meg for at andre delen av 2011/2012 skal være året. It's the golden year, og en gul almanakk er kjøpt inn for formålet.

Det kommer blive skide godt!! Og kanskje man faktisk kan oppdatere denna litt oftere? Men sier jeg ikke det hver gang...? For denne gang: Peace out

                                                                                                                                                                                                             

Trine