Jeg kommer inn på hybelen i går, og en helt enorm blomsterduft møter meg med en gang jeg åpner døra. Jeg har hatt storebror på besøk i ei uke, og jaggu har han etterlatt to
svære blomster som "takk og farvel"! Ok, den der var kanskje litt makabert, men i disse Gadafi tider er det mye av det. Men tilbake til søskentid. Noe som egentlig er ganske ok med å få besøk, er at man må være litt
kreativ med tiden, vise hva som finnes her osv. Så vi har fått utforska litt. Men hvor drar man med seg en bror som ikke er særlig glad i type shopping, museer osv? Først og fremst så fikk vi faktisk en dag på
stranda! Oh yeah, og den var nok
årets siste ser jeg for meg, for to dager senere kom det en kald vind som tok Montpellier
fra sommer til høst. Skjørta forvant og langbuksene kom fram i følge min brors observasjoner.
 |
| "And this is where the gladiators came to fight..." |
 |
| Randy, Lorena og meg med Nîmes i bakgrunnen |
Men vi e'kkje rådløs vi nordlæninga, så vi dro til
Nîmes vi, sammen med Lorena og Randy og det var en hit! Har aldri vært der jeg, så det passet jo fint. De har jo nemlig en svær
romersk arena, ikke så stor som Coluseum i Roma selvfølgelig, men det er samme konseptet bare i nærmest fullkommen tilstand.Jeg tror jeg traff blink, for
historie etusiasten så ut til å kose seg med sin lille
audiguide mens han klatret rundt dette utrolige bygget! Men snakk om makabert, så må jeg si at jeg ikke er helt enig i de romerske henrettelses metodene. Gadafi var heldig i forhold til de stakkarne der.
 |
| Mens vi venter på trammen til byen - Lorena og brosjan |
Men så må jeg få kommentere et av mine første møter med
rasisme her i
Montpellier. Det er jo sant at vi ligger nærme Middelhavet og dermed også nærmere nord-Afrika, og her bor det mange fra de områdene. Men det også pga at la France er en gammel kolonimakt, men uansett. Jeg har oppfattet at det er litt klisj mellom de franske og de nyere ankomne, men har aldri sett forskjellsbehandlingen first hand før. Vi skulle ut en tur fredag, og hadde vorsa litt hjemme først. Og på trammen ned til byen kommer vi i snakke med en amerikansk jente og vennene hennes fra MTP som alt i alt var 14 stk. Vi joina dem til
Cubanito, fikk dansa litt, drukket et par drinker, og var klar for å gå videre når kl slo 1. Det naturlige stedet å gå da er jo
Panama om man ikke vil
amigobusse til storklubbene utenfor byen. Vi kommer ned, en god mix av jenter og gutter, kommer til dørmannen, han ser på oss og sier: "gå til sides, dere slipper ikke inn her". "Tor Bjarne blir litt forvirret og spør hvorfor, da sier han bare
"vi kjenner dere ikke". Ut av de i gruppen var kanskje
fem arabere samt
én asiater. "Vi kjenner dere ikke". Hmmm. Jeg driter vel fullstendig i om du kjenner meg eller ei, jeg vil bare inn!! Aldri har jeg blitt nekta inngang på et sånt sted. Men etter den der ville vi ikke inn der mer. Så vi gikk videre til et annet lus råttent sted hvor min kjære bror måtte punge ut 10€ bare for at han var gutt, mens vi jenter gikk inn gratis! Topp!
Men all in all så har det vært kos med brorbesøk. Jeg fikk meg litt av et sjokk når en skjeggete mann kom med åpne armer mot meg på togstasjonen når jeg skulle hente min ellers uskjeggete storebor, og det var ingen ringere enn Tor Bjarne!! Det tok noen dager før jeg ble vant med synet, men jeg må si jeg synes det er kledelig. Men det er klart det er en utfordring å bo sammen på 14m2, men det gikk overraskende bra. Jeg sendte han ut en kveld på kino med en venninne (noe jeg var litt småurolig for et øyeblikk...) en kveld bare for å få litt orden på ting og tanker. Men nå er køleskapet fylt opp av
Freia melkesjokolade og panda lakris, norske
Elle og what not! Noe som blir satt stor pris på. Han dro hjem klar for senga si etter én uke på min kjære luftmadrass, 12 timer på Charles de Gaulle flyplass med en gammel vintage Burberry trench i sekken. Håper han kommer en tur igjen snart, men før han stakk kom mamma og pappa. Blir dem nå da, og koselig er det... men heldigvis har de et hotellrom!

Go' helg!!
TRIne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar