CPH by night

En flyplass om natten er egentlig ikke det værste sted å henge ut. Om man tar bort det faktum at alt er stengt, og Kastrup flyplass har usedvanlige harde benker som man kan boltre seg på, er det faktisk ganske fredelig.

Noen mørke hjørner her, noe som sover litt oppå hverandre med og uten å vite om det, barn og voksne. Her er det ikke noen som er bedre stilt enn noen andre, for vi er alle i samme båten. Danskebåten? Og selvfølgelig møter man en nordmann i løpet et av de første minuttene etter man har gått ut av toget!
Så sitter man da, bare å kikker litt rundt på alle disse menneskene og lurer litt på hvor de egentlig skal hen. Hvor de har vært hen. Ka det e slags folk? Jeg er på vei hjem til Nord-Norge! Et sted hvor ikke hele landet blir stengt bare for litt snø, og hvor lyset har tatt en velfortjent pause. Dit skal jeg. Og la meg bare si: fy fan så æ glær mæ! Det hadde forsåvidt ikke gjort noe om lyset hadde hatt lyst til å holde meg med selskap der oppe, men man får nøye seg med familie og ellers godt folk da!

Men hvor har jeg vært hen da? Jo, toget fra Århus tøffa avsted i går kveld, og her sitter jeg. Nå som jeg tenker over det er det mitt aller første møte med Kastrup, men jeg kan dog ikke si noen enda om dette blir et godt vennskap, det får vi bare vente å se. Starbuck's åpner om kun 2 timer, så det er jo lovende. Da kan man jo tilbringe de resterende 2 timene med dyr, amerikansk, take away kaffe før man inntar taxfreen og kjøper inn julebrygget. Kan jo bli en spennende kombo det der...! Søvnløs nordlening på koffeinrus på taxfree tidlig en fredagsmorgen? hmmm --> ser allerede ikke pent ut -------------------------------------------------------->
Men ja, et semester på Universitetet i Århus er snart fullført, og tiden har gått så fort at man nesten ikke har rukket å 'trække vejret' som de så godt sier på dansk. Det har vært et semester med en del utfordringer, men må en kunne si, men med masse herlig godt blandet inn i det hele. Topp leilighet, topp samboer, topp folk, intressant studie, jobb har man jaggu fått tak i og! (Fokus like på topp dette semestret? = ...) Og om to uker er det tilbake, og nyttårsaften sammen med noe gale damer i KBH!

Klokken er nå 03.50, og nå bestemte de seg for å slå på lyset. Kanskje de har skrudd på vannet og, det var nemlig ikke i funksjon hverken på dame eller herretoalettet for en liten stund siden.

Det er nå dejligt at være norsk i Danmark, men Captain Morgan, nu kommer ho mor hjæm!

Et lite sniff

I dag på vei hjem fra skolen, satt jeg tvers over en kvinne som åpnet opp sin handlepose og tok ut sin nykjøpte bok. Jeg måtte se litt på henne bare fordi du kunne se bare et sånt lite hint av et smil som røpet hvor fornøyd hun var med dagens innkjøp. Hun strøk på den litt forsiktig, hun åpnet den, følte arkene med fingertuppene før hun så tok den opp til nese og luktet den. Jeg kunne nesten selv kjenne duften av de ferske arkene. Jeg syntes det bare var et sånt fantastisk øyeblikk.

Min nye Mantra

INVICTUS by William Ernest Henley

Out of the night that covers me, Black as the Pit from pole to pole, I thank whatever gods may be For my unconquerable soul. In the fell clutch of circumstance I have not winced nor cried aloud. Under the bludgeonings of chance My head is bloody, but unbowed. Beyond this place of wrath and tears Looms but the Horror of the shade, And yet the menace of the years Finds, and shall find, me unafraid. It matters not how strait the gate, How charged with punishments the scroll. I am the master of my fate: I am the captain of my soul.

The fairytale of the Pigeon family and the Wicked Orange-Witch of the North

Once upon a time in a far-away land called Aarhus, lived a family of three pigeons; Papa Grey, mama White-neck and their daughter, Black-tip. They lived peacefully, and every day they flew across their beautifull land only to return to their favourite spot where they'd many-a-times made their nests, and laid their eggs.

This was the perfect place, the family thought. It was close to their friends and families, and it gave shelter on a rainy day. They were considered the luckiest of pigeons in all of Langenæs with their 2 m2 big castle, and they frequently invited their friends over for parties and gatherings.

But one sunny day at the end of summer, there was a change in the cozy habitat: an unknown odour appared and reappred the following days. The startled family kept their distance but stayed near to catch a glimpse of the danger at hand. Then, one day it appared out of the magical see-through gate, an awfull flaming, giant creature carrying a long, white, branch-like thing with no leaves in her featherfree wings, and with a boulder of terrible noise following it from inside the magical gateway. It was a witch, they were sure of it!
The wicked orange witch had something else in its grasp aswell; it was something waterlike that reeked and stung their noses although they'd kept a safe distance. What on earth was she doing, they thought. At first, she rearranged a whole bunch of stuff, and then she scraped with her giant claws and an odd-looking, blue thing with hair on it, away their wonderfull colletion of this summers excrements and feathers! THEN she took the long white stick-thing and bruched it all into a corner! How dare it?!?! This could still be mended with some hard work they said to one another, it still had their sent.
But what was it doing now? The evil, orange witch throws the liquidy mass all over the beautifull, white and green/grey walls and floor. Oh, what a smell! Her giant body moving back and forth, up and down, grunting and making strange noises that resembled those coming from inside the magical gateway. What has happend?! The family goes to investigate when she finally dissapared. It is all gone!!

The following day, the young Balck-tip goes back to have a look, expecting the wicked witch to be gone. But what a sight, what horror awaits her! Their concrete heaven has dissapared under something brown-mushy-like, flat thing on the ground, and the walls were back to the horrible brick colour from when her parents had moved in the summer before. But there was more: there was now several huge plants in multiple colours and odd-looking, hard things in the same colours as the plants, standing on the table with FIRE in them! What kind of hellish place has this become?!?! What are they to do now?!

to be continued...

Ms Trollfjord del II

Blir det riktig å skrive det da når jeg faktisk har kommet på land allerede? Det ble 11 dager denne gangen og gitt, men det syns jeg faktisk var lenge nok for å være helt ærlig. Iallefall for nå. Men det var en topp tur. Men la meg bare få poengtere at det virkelig hadde sine utfordringer. Altså, selve jobbingen i seg selv var jo jobb som vanlig bare med noen ellers uvante twist man ikke opplever på land, men det er mye som følger med på slike steder. Først og fremst kan man ta det at man bor som regel i en lugar som er mindre enn de flestes bad og som deles med en person til. Og som i mitt tilfelle, kom jeg på sist og måtte sove i øverkøya. Denne gangen kan jeg vel egentlig bare si at jeg var heldig, for jeg fikk en av de største: Wohoo! Men utfordring b, room-mate -> klaff eller kræsj er jo det store spørsmålet og her må jeg bare si det var som det var. Vi møttes egentlig temmelig sjeldent. Det var et sted mitt i mellom.

Men ja, de oh stoore utfordringer med jobben på Hurtigruta. Om det ikke hadde vært for disse smågruppene som er usedvanlig hyggelige, som faktisk etter et lengre opphold inviterer deg til deres hjem om man skulle være i nabolaget hadde det ikke vært verdt strevet. Det og topp kollegaer og utrolige reisemål. For én ting er sikkert og visst: Det har sine utfordringer. Men er det rart med tanke på at man er isolert på en båt over en lengre periode? Og det er klart, man får et innblikk i mange menneskerts liv; både passasjerer og kolleger, deres vaner og uvaner. Og noen gang blir man rett og slett overraska over hva man finner.



Så hvorfor er folk da villig til å jobbe på HR eller noen andre cruisebåter for den saks skyld? Denne reisa oppover norskekysten er mildt sagt helt magisk. Og det at både passasjerer og de ansatte får frysninger og mister pusten ved synet av Geirangerfjorden, Trollfjorden, Lofoten, Tromsø og alt inn i mellom forstår jeg godt. For det er vakkert. Man skulle kanskje ikke tro det, men vi bor faktisk i et ganske heftig land. Og i finvær: da koser vi oss med unaturlig mye god mat og topp folk!.... Så de små lugarene og de merkelige utfordringer man kanskje møter underveis, kom dere bare. De gode minnene overgår alt

.

Så takk for denne gang, både kollegaer og passasjerer, jeg kommer tilbake neste år!!







Og sist men ikke minst, min nye BFF ----->

Hurtigruta og Ms Trollfjord del 1

"JA VI ELSKER DETTE LANDET SOOOM DET STIIGER FREEEM"... Jeg har én gang tidligere fått vært med Hurtigruta og den reise langs norskekysten, og da begynte jeg å forstå va det er alle disse utleningene gnåler om for jeg må være helt ærlig, det er temmelig fantastisk. Ok, før jeg skriver noe som helst videre, må jeg informere om at dette blir skrevet med tlfn, og jeg har derfor ingen oversikt over skrivefeil og alt det der. Ok, det er det forsåvidt hele tiden så never mind.

Men hva skal man si da? Hva gjør jeg her? Jeg vasker og rydder og rer opp senger så d suser etter skal jeg si dere. Først tenkte jeg, æsj, skulle jeg ikke i restauranten?!?! Men så skjønte jeg ze purks! For i fjor når jeg gjorde akkurat det ombord på Ms Finnmarken hadde man ikke mye fri. Og når man hadde det sov eller spiste man med lite overskudd til noe annet. Her tar vi luftepauser litt her og litt der, begynner kl 8, og er fullstendig ferdig for dagen 18.30. Så idag har jeg sittet ute og vinka til Bodø, trena, tatt solarium for ussle 20 kr, og sitter nå med en bok og en kopp te og ser på at vi forlater Svolvær. Så nå må jeg skynde meg og publisere før jeg mister dekning helt for nå er det snart bare hav å se. C'est vraisement fantastique!

Kjærringråd

En ting som har fascinert meg mye gjennom mine 26 og 8 mnd her på denne kloden er alle de fikse ideene som vi alle har, disse rådene for alt fra øreverk til hvilket kjønn som er i mors mage - disse kjærringrådene (barnets kjønn går kanskje ut av denne kategorien, men dere vet hva jeg snakker om her) eller overtro for den saks skyld. Noen av oss er kanskje litt mer mottakelig enn andre, de som sverger på at akkurat dette er det som må gjøres i den og den situasjonen. Men la oss se litt på disse rådene da. Jeg må jo selvsagt gå ut fra de som jeg kjenner til selv, som jeg har fått fra de rundt meg:
1. soleksem + grønnsåpe på over natten = eksemfri. Jeg skriver denne først for den kan jeg faktisk bekrefte funker ;)
2. ørebetennelse + oppvarmet olje (prøv å ikke tenk for makabert her nå)påført med q-tips i øret = vet ikke om dette har noen dokumentert effekt, men er faktisk veldig behagelig.
3. syk + varm melk og honning = bra uansett
4. (hørt om men ikke prøvd) ørebetennelse + halvt hvitløksfedd i øret = problemfri ...? 
5. (sett på TV) brent av brennmanet + urin = redning -> den ser jeg helst at jeg slipper å måtte teste
6. myggstikk + allergimedisin = ikke kløe i det hele tatt!! Kanskje ikke et tradisjonelt "kjærringråd", men et moderne et som jeg nå deler videre :)
7. Om du spiser mye jordbær, smaker du godt.  Alt ved ferske jordbær er bra. Dette er da min livsfilosofi, og akter ikke høre etter på de som sier at man bare bør spise jordbær i moderate mengder.
8. solbrent + yoghurt naturell = ikke brent mere. Ja, hvem trenger vel Aloe vera når man har disse fantastiske meieriproduktene i en matbutikk nær deg? (Dette skal vissligen også være en kur for sopp - ikke klamydia - i underlivet i følge sikre kilder).
9. munnsår + smeltet sjokolade på såret = SANT! oh yeah.  Dette må være den "medisinen" jeg og broren min satte mest pris på gjennom barndommen. Og med tanke på at jeg aldri noen sinne har hatt et munnsår, ble det mye faking for å få lurt til oss denne. Topp altså!
Min mor fikk oss i mange år til å spise 10 mandler om dagen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, mulig for bedre helse eller konsentrasjon eller noe. Back in the day, når jeg var en av disse unge smugrøykerne, knipsa jeg alltid i pakken og snudde en sigg før jeg tok ut og røyka den første. Dette var da en lykkerøyk og kunne derfor ikke taes før helt til sist. Huff, nå som jeg sitter her og egentlig har laget en liten list kommer jeg jo på bare fler og fler. Men det får bli til neste gang.  Dette er forsåvidt en ganske så kort og lite ekstrem liste. Men en ting gjentar seg i min familie i allefall, og det er vel at grønnsåpe kurerer det meste. Jeg tror faktisk ikke jeg har dratt på ferie til varmere strøk uten en liten flaske med denne vidunder"salven" siden 1996. Kanskje det bare er huden min, hvem vet? Bare en tanke på sommerdag nr 2 i Trondheim 2010 (da TV'n fortsatt ikke funker og jeg lukter grønnsåpe).

Summer delights

I dag er det sommer. Er det ikke flott? Dette er definert ut i fra at både bikinien og sommerkjolen er på, og at jeg kjenner sola steike lett på armen fra vinduet. Jah, så herlig er sommern. Jeg sitter å hører på en sang av Matt Costa som heter "Lilacs" som får meg i enda mer sommerstemning. Det er en deilig morgen dette her skal jeg si dere.

I dag er det 9. juni 2010. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre denne sommeren, noe som er uvanlig for å være meg. Jeg har jo hatt en sommerjobb siden jeg var 14, men rest a sure, min arbeidsledighet varer nok ikke lenge. Men jeg sitter her nå å ikke kan bestemme meg om jeg skal kontakte hurtigruta igjen, eller satse på småjobber her og der. For nå som dere kanskje vet, så trenger jeg ikke å tenke på at jobben skal vare ut året. For Trondheim, min vakre trønderstad, æ forlate dæ snart æ. Tenk det du! Litt sprøtt det der egentlig. 1. august 2005 kom jeg hit, og her har jeg bodd da, dog med et lite hopp innom Montpellier på veien.  MEN nå har det seg slik da at jeg stikker, fra Møllenberg, fra folk og fe og fra Captain Morgan. Det siste er i og for seg min store kjærlighetssorg. Men han og Hege kommer til å få det fint i Innherredsveien. Kommer til å savne morgenkosen da. All kosen egentlig. Men c'est la vie, non?

MEN det jeg skulle frem til er at jeg stikker fra landet igjen da! Den gode nyheten fikk jeg dagen før jeg skulle levere en eksamen i fransk pragmatikk (og nei, jeg kommer ikke til å forklare hva det er!) Men der lå den, konvolutten fra Universitetet i Århus: "Letter of admission to Aarhus University". Jo, det var det det sto. Og jeg sa "JA TAKK!". Så da ble det slik da. I august flytter jeg til Danmark av alle steder. Man kan jo lure på hvordan det kommer til å gå da. Jeg takler jo ikke det danske språket og har jo gjort narr av dette utallige mange ganger. Det er vel heller det at jeg ikke skjønner en pøkk av hva i all verden de sier!!!!! Godt jeg flytter til Danmark for å ta Master i Fransk da!? ;) Hahah, "look on the bright side of life" synger Monty Python = ordne sæ det herran, som dem sier så pent i Klæbu.

Men kjære Trondheim, som har vært mitt hjem på (masse) godt og (litt) vondt de siste 5 årene, hvem vet, kanskje jeg igjen kommer med flyttelasset markert Trines stuffs, men én ting er sikkert: takk.