Litt satt ut.

Jeg er uten ord. Det banket nettopp på døren til kontoret. Jeg skynder meg å lukke fanen til VG! Jeg tror det er sjefen med noen idéer eller intrukser. Men ei. Det er henne. Mme Del Castillo. Med et smil. Jeg blir helt tørr i munnen. Hun kommer inn med noe i hånden, noe gjemt i en hvit serviett. Hun sier (mens hun fortsatt smiler sånn helt på ordentlig!) : jeg lurte bare på om du hadde lyst på en liten pain au chocolat  til mårrakaffen? Jeg stirrer på døra lenge etter hun var gått, ser ned på denne godsaken, ser på døra igjen. Jeg skjønner lite er fortsatt helt num. Wow.


Ha en fin dag folkens!

Se! Det er helt sant. 

triNe