The intern experience

Ho-la fra varmen godt folk! Ja dagene tikker og går og sola består. Jeg kan ikke nå for det. Jeg må gni det litt inn til alle dere som ikke kunne la være med å sende rapporter daglig fra syden i løpet av de 1-2 ukene dere var der. Hah sier jeg bare nå.

I dag har jeg lært en lekse. Ikke ha på jeans når det er 30 grader celsius utenfor. Da er du bare dum. Så hva skjer? Jeg kommer hjem og blir sittende i bare trusa til man må bevege seg utendørs igjen og man er nødt til ha på seg klær. Hjelper kanskje lite heller at romme/hybelen min bare er 14m2 som tidligere nevnt, med AC som ikke fungerer og lufta utenfor som står helt stille. Jeg har dog lært meg et triks når det kommer til gymdusjen: om jeg lener meg mot den hele tiden slutter ikke vannet å renne! Utrolig hva?

Gangen - Les Relations Internationales

Men jo. Trine er i arbeid. Ganske spennende er det faktisk, men samtidig ganske nervepirrende. Fordi, nå som jeg er hvor jeg er, for jeg jobber på Universitetet i Montpellier (dog som praktikant), er jeg jo ikke ansett som student men en kollega. Det var nesten skremmede å være tilbake i den gangen som jeg i så mange timer i 2008 satt og ventet uten å egentlig komme noen vei, for å igjen snakke med Mme Del Castillo for å igjen komme ut derfra med et stort spørsmålstegn printa i tryne etter å ikke ha skjønt noe som helst. Hun sitter altså 2 kontorer lenger bort i gangen. De smiler hver dag jeg møter dem. De sier Bonjour, ça va? Og jeg smiler tilbake og svarer : "ja takk, hva med deg? Skal vi spise lunsj sammen idag (den har dog enda ikke kommet naturlig, må øve meg litt først! )?" Skjønner ingenting jeg! Sjefen min går inn til alle hver mårra, gir alle sammen de 3 obligatoriske bis før han låser meg inn på kontoret. Ingen som huffer og himler med øynenen når du kommer. Her er døra åpen, kom inn! Føltes litt som å være i The Twilight zone. Hyggelige er de rett og slett.

The office

Så her sitter jeg da, fem timer + hver dag og skrur av og på AC knappen ettersom det rett og slett blir for kaldt med vind i håret hele dagen.

Men det er rart, å skulle ikke være student på samme måte. Jeg har litt problem med å ikke få fortalt hva jeg skal gjøre, men det kommer seg. Holde seg unna ting som norske aviser og facebook de få timene jeg er på jobb er en treningssak rett og slett.

Men så må jeg jo bare kommentere mine tidligere erfaringer fra Montpellier og Université Paul Valéry. Sist gang var det rett og slett nesten traumatisk noe av det som man måtte gå gjennom her. Do som bokstavelig talt er et hull i marken, mangelen på do lokk (toalett er veldig i fokus!), hvordan få et studentkort. Hvordan få internet. Alt. Det var ingenting som ikke var komplisert. 2011= Trine kommer forberdt. Jeg pakker med meg ALT av dokumenter jeg tror jeg vil få bruk for på et eller annet tidspunkt og tar avsted. "Studentkort, ikke noe problem, du må ha med kopi av åh nei det behøver du ikke, du jobber jo her, vi kopierer uten problem ;) Topp altså! Så må du ha med en check eller 4 €57 i kontanter. HAH!!!! trodde jeg det ikke?!??!! Og kom jeg ikke forberedt?? Muhaha. Litt paff ble hun, og litt paff ble jeg etter å få et nytt studentkort i form at et avansert kort hvor bilde er printa på med chip som kan betales med og greier og greier. Godt jeg ikke kjøpte inn saks for å klippe ut studiebeviset og plastlomme denne gangen. Da hadde jeg bare sett dum ut ;)

tRiNe