Vi sitter på toget på vei til Paris, Lorena og jeg. Klokken har akkurat passert 12, og vi forlot Montpellier i solskinn og 10 grader. Jeg har lengtet etter snøen så lenge nå at det nærmest verker i kroppen. Det er en tunnel, når vi kommer ut dytter Lorena til meg og jeg løfter blikket og ser ut: hjertet mitt stopper et lite sekund. Sne OVERALT!! Vi klarer ikke se bort, vi blinker, en ny tunnel, og igjen er alt grønt. Solen tittet igjen frem. Snart er vi Paris, men om ikke lenge er denna dama tilbake i Nord, og kan nesten ikke vente til tirsdag. TriNE
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar