Først og fremst hadde jeg tenkt at jeg skulle være hæslig brun før jeg kom hjem. Ja, her er det ikke noe sympati for den evige vinteren som regjerer her oppe i år, men til min evige uflaks, var det også den rareste og kaldeste vinteren og våren i Montpellier på 80 år eller nå, så den gleden med å gni det inn at jeg har vært i sydlige trakter i et år fikk jeg ikke. Utrolig at jeg nesten klaget på "usle" 20 grader de siste ukene, men man blir vel avklimatisert er det ikke det man sier? Sola skinte fint når jeg måtte være inne å pakke og gjøre i stand til avgang, er det ikke typisk. Det var jo også selvfølgelig "lykken" at det snødde i Nord når jeg landa. Jeg og hun som satt i sete ved sida av meg, som hadde tilbragt hele vintern på Grand Canaria, delte en felles ergelse...Men den går fort over!
MEN avskjed. Det er aldri gøy. Men for en slutt! Storebror kom ned siste uka, og det var utrolig godt. Og det viste seg at det var ekstra godt etter en våt natt på Rockstore sammen med damene, men det kommer jeg tilbake til. Jeg har vært heldig dette året. Jeg har vært en del av et supert team, med sympatiske, morsomme og gode mennesker som har tatt i mot meg med åpne armer. Jeg har fått erfaringer jeg ikke kunne vært foruten!!! Så takk. Det er ikke annet å si. Jo, jeg kommer til å savne dem. Lunsjene, smilene, de dårlige spøkene, og bisousene hver dag. Nei, det har vært topp! Og det hele ble avsluttet med en veldig koselig middag med alle de jeg var nærmest. Denne gangen kan jeg faktisk si at jeg har lært å kjenne Frankrike. Jeg kan faktisk dra tilbake og besøke noen. Sist var vi alle utvekslingsstudenter, denne gangen har jeg venner som venter. Gleder meg til å dra ned på besøk. Og hvem vet, kanskje man pakker koffertene én gang til og blir værende?
Men ja. Året på 14m2 er over. Men det var mitt, og merkelig nok savner jeg den usle lille hybelen litt. Bare litt vil jeg legge vekt på. Senga på 90 cm som knirka så mye at jeg kunne våkne av det på natta når jeg snudde meg. Gym dusjen, og dassen som aldri ville holde på dolokket, et rom uten skuffer og skapdører på "kjøkkenet", treg internett, og sist men ikke minst: det ikke eksisterende varmvannet og mobildekninga. Men det var mitt, og det var trist å si farvel. Nå er jeg tilbake på gamle trakter, og er godt innlosjert på hybelen i kjellern til mormor, eller denne gangen hos søskenbarnet mitt.
Så hvordan var den siste tida i la France da? Topp! Bortsett fra at man må si hade til gode venner, en nydelig by og at jeg klarte å forstue foten 4 dager før avreise + frastjålet min lille slitne iPhone to dager før avreise... Forsikring lenge leve!!! Men mange av bildene er dessværre borte for alltid... Den kan forsåvidt gjøre lite med at jeg ikke kunne gå noe særlig en uke etterpå, men av en eller annen magi (også kalt alkohol) var dansefoten på plass på 30 års feiringa til storebror/avskjedsfesten min!! (Ble da også straffa med at noen stjal mobilen på vei ut av lokalet på vei hjem!). Jeg hadde kanskje ikke forsikra foten, men jeg hadde dog en super Tor Bjarne som redda meg. Uten han og hans hjelp hadde nok hjemreisa blitt ganske mye mindre trivelig og inkludert mye mer svette og stygge ord. Men det er rart å komme hjem. Være et sted hvor ingen gir deg bisous, og hvor alle snakker det samme språket.Blir nesten stressa over at jeg nå ikke er nødt til å regne ut valuta, og finne ordnene mine oversatt i hode fra enten engelsk eller norsk. Det er kjemperart.
Hva skjer nå da? Jo, den derre oppgaven som mulig har blitt nevnt et par ganger må vel jobbes litt med. Helst bli ferdig og...Det hjelper på at man bor et sted hvor sola aldri går ned. Gir jo en viss følelse av at dagen aldri tar slutt, så kanskje produktiviteten får seg en boost?!?! Og for å forsikre at jeg ikke "fær ut på ræk" som pappa sa så fint, trakka jeg liksågodt over én gang til og er nå ganske riktig tvunget til å holde meg i ro.
Så min kjære Montpellier, kjære folk og fe der nede som ikke skjønner en døyt av hva jeg skriver her, for tyllas internasjonalisering gikk dårlig:
Merci-merci for denne gang. Et plein des bisous.
 |
| Fra stranda i Montpellier... |
 |
| ...til Narvik havn |
 |
| Last supper... |
 |
| med gode vænna (som hjelpe dæ med å holde øyan åpen når det e litt vanskelig...) |
Trine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar