Brotha from the same motha

Jeg kommer inn på hybelen i går, og en helt enorm blomsterduft møter meg med en gang jeg åpner døra. Jeg har hatt storebror på besøk i ei uke, og jaggu har han etterlatt to svære blomster som "takk og farvel"! Ok, den der var kanskje litt makabert, men i disse Gadafi tider er det mye av det. Men tilbake til søskentid. Noe som egentlig er ganske ok med å få besøk, er at man må være litt kreativ med tiden, vise hva som finnes her osv. Så vi har fått utforska litt. Men hvor drar man med seg en bror som ikke er særlig glad i type shopping, museer osv?  Først og fremst så fikk vi faktisk en dag på stranda! Oh yeah, og den var nok årets siste ser jeg for meg, for to dager senere kom det en kald vind som tok Montpellier fra sommer til høst. Skjørta forvant og langbuksene kom fram i følge min brors observasjoner.

"And this is where the gladiators came to fight..."

Randy, Lorena og meg med Nîmes i bakgrunnen

Men vi e'kkje rådløs vi nordlæninga, så vi dro til Nîmes vi, sammen med Lorena og Randy og det var en hit! Har aldri vært der jeg, så det passet jo fint. De har jo nemlig en svær romersk arena, ikke så stor som Coluseum i Roma selvfølgelig, men det er samme konseptet bare i nærmest fullkommen tilstand.Jeg tror jeg traff blink, for historie etusiasten så ut til å kose seg med sin lille audiguide mens han klatret rundt dette utrolige bygget! Men snakk om makabert, så må jeg si at jeg ikke er helt enig i de romerske henrettelses metodene. Gadafi var heldig i forhold til de stakkarne der.

Mens vi venter på trammen til byen - Lorena og brosjan 

Men så må jeg få kommentere et av mine første møter med rasisme her i Montpellier. Det er jo sant at vi ligger nærme Middelhavet og dermed også nærmere nord-Afrika, og her bor det mange fra de områdene. Men det også pga at la France er en gammel kolonimakt, men uansett. Jeg har oppfattet at det er litt klisj mellom de franske og de nyere ankomne, men har aldri sett forskjellsbehandlingen first hand før. Vi skulle ut en tur fredag, og hadde vorsa litt hjemme først. Og på trammen ned til byen kommer vi i snakke med en amerikansk jente og vennene hennes fra MTP som alt i alt var 14 stk. Vi joina dem til Cubanito, fikk dansa litt, drukket et par drinker, og var klar for å gå videre når kl slo 1. Det naturlige stedet å gå da er jo Panama om man ikke vil amigobusse til storklubbene utenfor byen. Vi kommer ned, en god mix av jenter og gutter, kommer til dørmannen, han ser på oss og sier: "gå til sides, dere slipper ikke inn her". "Tor Bjarne blir litt forvirret og spør hvorfor, da sier han bare "vi kjenner dere ikke". Ut av de i gruppen var kanskje fem arabere samt én asiater. "Vi kjenner dere ikke". Hmmm. Jeg driter vel fullstendig i om du kjenner meg eller ei, jeg vil bare inn!! Aldri har jeg blitt nekta inngang på et sånt sted. Men etter den der ville vi ikke inn der mer. Så vi gikk videre til et annet lus råttent sted hvor min kjære bror måtte punge ut 10€ bare for at han var gutt, mens vi jenter gikk inn gratis! Topp!

Men all in all så har det vært kos med brorbesøk. Jeg fikk meg litt av et sjokk når en skjeggete mann kom med åpne armer mot meg på togstasjonen når jeg skulle hente min ellers uskjeggete storebor, og det var ingen ringere enn Tor Bjarne!! Det tok noen dager før jeg ble vant med synet, men jeg må si jeg synes det er kledelig. Men det er klart det er en utfordring å bo sammen på 14m2, men det gikk overraskende bra. Jeg sendte han ut en kveld på kino med en venninne (noe jeg var litt småurolig for et øyeblikk...) en kveld bare for å få litt orden på ting og tanker. Men nå er køleskapet fylt opp av Freia melkesjokolade og panda lakris, norske Elle og what not! Noe som blir satt stor pris på. Han dro hjem klar for senga si etter én uke på min kjære luftmadrass, 12 timer på Charles de Gaulle flyplass med en gammel vintage Burberry trench i sekken. Håper han kommer en tur igjen snart, men før han stakk kom mamma og pappa. Blir dem nå da, og koselig er det... men heldigvis har de et hotellrom!

Go' helg!!

TRIne

Cassis - øst(ers) i paradis

Det er søndag.

Jeg sitter med et pledd og angrer bittert på at en eller annen form for joggebukse ikke fikk plass i kofferten. Men så hadde jeg jo allerede oversteget hele kilo greia med en hel koffert, så kanskje likså greit. Det begynner å bli litt kjøligere nå, noe som egentlig er ganske behagelig. Savner litt høsten. Sånn skikkelig en. Den dagen hvor det endrer seg fra sommer til høst - den friske pusten som...ja... Den håper jeg kommer snart. Men fram til det :

Cassis. Det var kort, det var godt og utrolig deilig. Utrolig hva bare en natt borte kan gjøre med en. Og vi ville bort, så vi dro til Paradis. Det er sant, bare se selv. Jeg gidder ikke plapre om alt her og der. Det var bare akkurat det vi hadde behov for. Og når jeg sier vi, så mener jeg: Randy, en kompis fra ze US og meg. Uansett: Vi kjøpte togbillett, booka hotell og stakk. Det ble 24 timer med bare kos. Men én ting, ok kanskje to: Vi satt og spiste lunsj like ved hotellet, når et eldre ektepar satte seg ved siden av oss. Frisk dame det der altså! Og etter et par minutter hvor høflighetsfrasene er gjennomgått setter servitøren frem et merkelig stativ på bordet deres og kommer med en hvitvin i en vinkjøler. Jeg blir jo litt nysgjærrig og spør da: "hva skal dere spise?" "Østers" svarer hun tilbake. Og etter at maten var kommet til bords sammen med ektemann, hadde jeg plutselig en smaksprøve av én østers, en bit sitron, litt brød sammen med et glass iskald lokal hvitvin og instruksjoner, og før vi forlot dem en invitasjon hjem til dem på besøk før Frankrike reisa var over.

Jeg har spist ferske østers i paradis. Det var kult, nå tror jeg pappa blir stolt.

Ferske østers! Kjempe godt.

Sa jeg at det var et triatolon den dagen? (GLIS)

Mannen og havet - aka Randy

TRinE

En mamma mindre i verden.

Det å få en mail fra noen man er glad som inneholder en så grusom nyhet som: "mamma døde på onsdag" er ikke noe man ønsker seg, spesielt når man er så langt borte og kan gjøre så lite. Det finnes ikke ord. Din mamma var det, min underbara vän. En mamma som er så umistelig. Jeg sørger med deg.

"Mamma betyder osälvisk övertygelse, gränselöst offer och kärlek som övergår allt förstånd"

Trine

Trix it - fix it!

Det er torsdag, og man hakke stått i ro i mer en et par minutter av gangen. Jobb og så 'ut-på-tur-aldri-sur' sust ned til sentrum for å hente togbilletter til helgas fantastiske Cassis tur(!) + alt annet (u)nødvendig. Effektiv kan man kalle meg i dag. Kanskje til og med sunn! Jeg godta meg litt når jeg så alle menneskene på tramstasjonen som ventet på en allerede fullprakket tram (med tram-kontrollører!)  i 28grader +, mens jeg tuslet over til min fantastiske røde sykkel med 2 gir, pakket dagens fangst i kurven bak og var hjemme på under 15 min. Effektiv sa jeg ja? Fy fader, her trikses det så det holder.






Først og fremst, så ja, så må en justere seg etter omstendighetene, eller hur? Har man noe som ligner på et kott må en være litt tenke litt utenom det vanlige. Og funker det ikke? DET SKAL! Et eksempel er f eks et tørkestativ man kan henge ut vinduet. Vel, som alt annet her funket det ikke."I can always make you" var det en som sa i en film engang, eller bare finne på noe nytt. Skapdør funker også fint det :) -------> Så nå er det bare å hive seg i vaskinga, før helge tur og familiebesøk.







Jeg har blant annet også i løpet av de siste dagene forsøkt å høre på en skive av den belgiske sangeren Selah Sue, og som god gammel vane, prøver man vuzen først, ikke sant? Funker ikke. Ikke store sjokket der, men allikevel. Så, over to Spotify. Neivel. Internetten er faktisk for treig for at det fungerer. YouTube da? Ikke faen. Ikke snakk om. GREIT. iTunes? Jeg har hørt litt og kan gjerne kjøpe den jeg. NEI?!? Hjelper ikke. Går ikke. Så da ble det back to type 2005, og nå står skiva pent og pyntelig i bokhylla. Syns det forsåvidt er det beste uansett. Pluss det var verdt det, hun synger jo fantastisk.

trinE

"Du skal ei stjele, eller kjøre trikken gratis...!"

Du vet når du er på bussen, trikken, t-bane eller what ever, og du ser de plutselig er der. Mellom alle menneskene og du lukter frykten og lettelsen til folkene rundt deg. De kommer i flokk, iført mørk blå eller hvite skjorter og et grav-alvorlig ansikt. Du har kommet ombord på trikken og vært i din egen verden. Det er pakket med folk og du presser deg inn bare med tanken om at du skal være med på denne trikken!! Du husker det nå: DU HAR GLEMT Å SEMPLE BILLETTEN!!!!!! Du reagerer instinktivt: du bykser fram og trykker billetten ned i den gule store boksen ved inngangen og det lyser grønt. Dørene har på samme tid åpnet seg og du hører en mørk stemme så altfor nært: "Og hvor kom du på hen? Gjennom vinduet?" Fanfanfanfanfanfanfan. Fan. Han tar biletten din, du ynker deg, sier du er lei for det, at du glemte det! Men du vet det kommer. Boten. DAMN IT! Men hva skjer? Han er stor som et berg med sin røst diskuterer med flere som ble dyttet inn av megden. Vi nærmer oss stasjon... og...! han gir deg kortet tilbake?! Jeg ser opp: "...men hva må jeg betale? Selvfølgelig skal jeg gjøre det..." Han ser ned på deg strengt. Oser av autoritet. "Neste gang". Neste gang?  Jeg skalv så at jeg nesten ikke fikk lagt billetten tilbake i veska. "Merci monsieur"...

Rom for alle - plass for én?

God morgen godt folk! I dag er det altså 1. oktober, og jeg har offisiellt vært i jobb her i Montpellier i én måned. MEN i dag er det jo lørdag og jeg har friiiiii! Så hva står på agendaen i finværet? For joda, her skinner sola så det holder og stranda venter på meg med sine 28 grander celsius. Jeg bare vet det. 

Syk. Det er ikke en dårlig spøk engang. Det er bare sadistisk gjort av hvem det nå er som drar i alle trådene. Syk. Merde!!! Men én ting kan jeg trøste meg med i hvertfall, og det er min nyinnkjøpte presskanne (eller "french press" som det står så fint på den!) sammen med sterk kaffe fra Etiopia eller nå.  Men ja, sånn kan det gå. Ifølge venninnene mine her nede er jeg den siste på lista, de har alle vært der. For å være helt ærlig hadde jeg klart meg helt fint uten å ha vært på den lista! Men som sagt, c'est la vie. 

However,  igår kveld var del én av helgas b-dags feiringer. Ut må vi, og en liten skål skader ikke selv med vond hals. Men fantastiske Frankrike. De har det meste for de flese situasjoner, man må bare vite hva man skal spørre om --> Le GROG! Varm te av ferske sitroner med en lite dæsj rom, og da selv med dårlig hals er du good to go et par timer til. :) Del 2 går av staben i kveld med kokkelering à la Tyskland så mulig ut igjen...

Ellers så går tiden unna så man nesten ikke rekker å trekke pusten her nede. Én måned allerede og man har allerede rukket å få ritualer og tradisjoner. Og mye jobb. MASSE jobb. Men fy fander det er spennede. Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg digger det. Dette slår så jævlig praksis i Paris hvor jeg mest sannsynlig hadde tatt haugevis med kopier, rydda og henta kaffe. De trenger meg, de trenger det arbeidet jeg utfører, og det føles utrolig godt. Selv om jeg ikke alltid har helt styr på hva jeg holde på med så: GLEDE Æ MÆ TIL Å VÆRE FÆRDIG MED STUDIAAA!!! haha, ja så var det sagt. 

Men ting ruller på seg. På mandag begynner jeg i et kor her nede, noe jeg gleder meg sykt til. Følte meg litt dum på audition mandagen som var når jeg stava praktikant så feil at dama ved sida av meg retta det 3 ganger. Jeg går jo bare MASTER I FRANSK, ikke sant?  Mulig jeg var litt nervøs, men koret Ecume og jeg passa visst godt sammen, så det blir oss da hver mandag fremover :)

Jeg er enda ganske åpen for hvor lenge jeg blir her nede, men nå har lysten etter mer kommet snikende. Kanskje jeg er hjemme for godt i mai, mulig jeg blir her noen måneder til. Vi får se. Man må jo gjøre research for masteroppgaven ;)

Jeg etterlater en liten smakebit på mine fantastiske 14m2.

Go helg ya'll!!

tRiNe

Prøvde å få et bilde der om så bare vasken var inkludert, men det gikk dårlig. 

Stua, soverom og kontor

Mitt fantastiske kjøkken

Frokost! Fiken marmelade på brie anbefales!