Litt satt ut.

Jeg er uten ord. Det banket nettopp på døren til kontoret. Jeg skynder meg å lukke fanen til VG! Jeg tror det er sjefen med noen idéer eller intrukser. Men ei. Det er henne. Mme Del Castillo. Med et smil. Jeg blir helt tørr i munnen. Hun kommer inn med noe i hånden, noe gjemt i en hvit serviett. Hun sier (mens hun fortsatt smiler sånn helt på ordentlig!) : jeg lurte bare på om du hadde lyst på en liten pain au chocolat  til mårrakaffen? Jeg stirrer på døra lenge etter hun var gått, ser ned på denne godsaken, ser på døra igjen. Jeg skjønner lite er fortsatt helt num. Wow.


Ha en fin dag folkens!

Se! Det er helt sant. 

triNe

Les résidences universitaires - snakk om!

Det e søndag og før kl 10 var jeg allerede ute på en liten joggetur. Ja skal ikke skryte på meg noe storslagent 1 mil stokk, men uansett, søndag morgen! Før kl 14 var man ren og pen og rukket en kopp kaffe med min nye homofile venn på nesten 50 fra USA. Men akk. Hjemmets deilige omfavnelser på en regnversdag. Ja, det lyder ganske så romantisk gjør det ikke? Jeg trives her i mine 14 m2. De nakne hvite veggene som er forbudt å henge noe på om det ikke er uskyldig kitt (har ingen anelse hvordan man skriver det!), og et vindu uten mulighet for å henge opp noe som minner om en gardin eller persienne har selvfølgelig sin sjarm. Jeg har gjort mitt beste vil jeg si på mine 3 uker her: litt bilder, en plakat fra musée de Fabre som detter ned hver tredje dag pga av luftfuktigheten, "fyllt" hyllene med bøker og stæsj hjelper på lite grann. De har liksom sin egen drei på ting her. Jeg lurer på om det har vært et problem med tyveri fra studentens side, for det er ingen løse lamper, alt er installert som i en gang i et offentlig bygg. Vi (som bor i en "hybel") har 2 kokeplater et par hyller i et skap uten skapdører og et kjøleskap i vår lille kjøkkenkrok. Stekovn? Nehi! Man kunne jo ønske, eller hur? Men alt dét spiller ingen trille. Om man ser bort fra den ikke-fungerende AC'en, så har dusjen og jeg blitt enig, kokeplatene funker så det suser og kjøleskapet durer og går, og her kokkeleres det skal du tro(..hmm ja!). Så bortsett fra sandstranda på gulvet er ikke hybellivet på 14 m2 så aller verst.

Bâtiment D FTW!!!

Men la oss da snakke internett. #)$/%P)#/$!!! Eller ARGH! på et litt penere språk. Jeg kan egentlig ikke klage. Jeg betaler ca 270 € hver måned og da er el-regninga og internett inkludert. Men hvilket internett?!?! Først og fremst så er brannmuren så heftig at jeg ikke engang kan laste ned sanger og app's fra iTunes som jeg faktisk har betalt for! Men så: 1. Nedlastning: ok, i og med at det faktisk er ulovlig sier jeg ok. Men man kan jo streame i det minste. Litt mindre ulovlig. 2. Streaming: For en film som egentlig varer 1t og 40 min, tok det meg nesten 4 her om dagen!!!! 4 timer for en ")#(%=)"$/% FILM!!!! Men ok, det er forsåvidt kanskje heller ikke helt lovlig så jeg føler ikke jeg kan klage så mye på det heller. Men når det tar 1 TIME for å overføre penger fra én bank til en annen pga av at det tar for lang tid og jeg måtte logge inn 5 ganger, vurderer jeg sterkt på å få installert internett og betale for det selv. Men så kommer jo det store spm: kan jeg gjøre det? Prosedyren har blitt beskrevet, og det krever at jeg enda engang må sitte 1 time i kø til administrasjonen og betaler for fjerde gang et depositum for noe som likså gjerne kunne vært inkludert i husleia med det første. Forløbi har jeg betalt: 272€ i depositum for rommet (1mnd husleie), 15€ for "kit nettoyage" (som da består av en lang kost, et lite støvbrett, et svær mopp og ei bøtte), 30€ for nøkkel til sykkelrom og guri hva mer, det begynner å bli noen lapper å holde styr på. For uten lappen, får du nemlig ikke en centime tilbakebetalt når du drar herfra. Men nå skal jeg fortsette å se siste delen av filmen jeg startet på i 14-tiden...Den er bare delt opp i 11 deler på youtube.com....  ($)"/%=))="#/%")#%/&)

TriNe

The intern experience

Ho-la fra varmen godt folk! Ja dagene tikker og går og sola består. Jeg kan ikke nå for det. Jeg må gni det litt inn til alle dere som ikke kunne la være med å sende rapporter daglig fra syden i løpet av de 1-2 ukene dere var der. Hah sier jeg bare nå.

I dag har jeg lært en lekse. Ikke ha på jeans når det er 30 grader celsius utenfor. Da er du bare dum. Så hva skjer? Jeg kommer hjem og blir sittende i bare trusa til man må bevege seg utendørs igjen og man er nødt til ha på seg klær. Hjelper kanskje lite heller at romme/hybelen min bare er 14m2 som tidligere nevnt, med AC som ikke fungerer og lufta utenfor som står helt stille. Jeg har dog lært meg et triks når det kommer til gymdusjen: om jeg lener meg mot den hele tiden slutter ikke vannet å renne! Utrolig hva?

Gangen - Les Relations Internationales

Men jo. Trine er i arbeid. Ganske spennende er det faktisk, men samtidig ganske nervepirrende. Fordi, nå som jeg er hvor jeg er, for jeg jobber på Universitetet i Montpellier (dog som praktikant), er jeg jo ikke ansett som student men en kollega. Det var nesten skremmede å være tilbake i den gangen som jeg i så mange timer i 2008 satt og ventet uten å egentlig komme noen vei, for å igjen snakke med Mme Del Castillo for å igjen komme ut derfra med et stort spørsmålstegn printa i tryne etter å ikke ha skjønt noe som helst. Hun sitter altså 2 kontorer lenger bort i gangen. De smiler hver dag jeg møter dem. De sier Bonjour, ça va? Og jeg smiler tilbake og svarer : "ja takk, hva med deg? Skal vi spise lunsj sammen idag (den har dog enda ikke kommet naturlig, må øve meg litt først! )?" Skjønner ingenting jeg! Sjefen min går inn til alle hver mårra, gir alle sammen de 3 obligatoriske bis før han låser meg inn på kontoret. Ingen som huffer og himler med øynenen når du kommer. Her er døra åpen, kom inn! Føltes litt som å være i The Twilight zone. Hyggelige er de rett og slett.

The office

Så her sitter jeg da, fem timer + hver dag og skrur av og på AC knappen ettersom det rett og slett blir for kaldt med vind i håret hele dagen.

Men det er rart, å skulle ikke være student på samme måte. Jeg har litt problem med å ikke få fortalt hva jeg skal gjøre, men det kommer seg. Holde seg unna ting som norske aviser og facebook de få timene jeg er på jobb er en treningssak rett og slett.

Men så må jeg jo bare kommentere mine tidligere erfaringer fra Montpellier og Université Paul Valéry. Sist gang var det rett og slett nesten traumatisk noe av det som man måtte gå gjennom her. Do som bokstavelig talt er et hull i marken, mangelen på do lokk (toalett er veldig i fokus!), hvordan få et studentkort. Hvordan få internet. Alt. Det var ingenting som ikke var komplisert. 2011= Trine kommer forberdt. Jeg pakker med meg ALT av dokumenter jeg tror jeg vil få bruk for på et eller annet tidspunkt og tar avsted. "Studentkort, ikke noe problem, du må ha med kopi av åh nei det behøver du ikke, du jobber jo her, vi kopierer uten problem ;) Topp altså! Så må du ha med en check eller 4 €57 i kontanter. HAH!!!! trodde jeg det ikke?!??!! Og kom jeg ikke forberedt?? Muhaha. Litt paff ble hun, og litt paff ble jeg etter å få et nytt studentkort i form at et avansert kort hvor bilde er printa på med chip som kan betales med og greier og greier. Godt jeg ikke kjøpte inn saks for å klippe ut studiebeviset og plastlomme denne gangen. Da hadde jeg bare sett dum ut ;)

tRiNe

Intern did you say? On y va à Montpellier...IGJEN!

Da var koffertene pakket, gjort klar, fly #1 check. Trondheim. Yey! Eksamen sa du? Så feil kan du ta. HAH. Ompakk, tog til Oslo? Nei, der tok du også feil: flom... FLY #2 Oslo. Tigerstaden begynner å gro litt på meg. Den gjør det. Men ikke enda. Plukker opp reisefølge. Karen hun ble med hun. Våken natt, buss kl 4 til Rygge. Final Fly #3 PARIS!! Ryan Air.... DAMN IT, overlast. 800 spenn. Blir svett bare av tanken, men (alas!) alt kom frem, vi er i rett land i det minste og nærmer oss målet. Buss til Gare de Lyon, tiden går fortere enn planlagt, svetter litt ekstra, opp og ned i Metro trappene, løping i gangene, to min til avgang... 4 febrilske øyne, et tog, andre som springer. Feil vogn!?! Faen!!!! Konduktører jager oss inn, tiden er ute!! Vi er der. Dørene lukker bak oss. Svett. Montpellier next.

Fine Karen som klarte å holde hodet kaldt

Sånn kan man jo si at det hele starta denne gangen. Smertefritt? Ikke helt, men det viktige er det at tror dere ikke vi kom frem? Praksis COME ON sir æ bare. Så hva kan man si da? En uke før jobb start. Deilige Montpellier. Varme deilige Montpellier. Dagen etter satte jeg litt mer pris på varmen. Dagen etter vi hadde kommet inn til min 14 m2 store hybel med ei 90 cm bred seng til to personer til luftmadrassen ble bragt i hus. Uten håndduker, uten dopapir, uten kopper og kar. Uten mat. Deler var mulig å få fatt i relativt kjapt, men jeg tror aldri jeg virkelig har følt at jeg har luktet vondt før den dagen her. Mat, check. kopper check, dopapir, check! Si nous avons des serviettes de toilette? Nei. Jeg var desperat og kunne ikke vente lenger. Det ble en dusj fra min private gym dusj, (å ja en slik som man trykker inn knappen for å få vann!) for så å bli tørr ved hjelp av en kjøkkenklut. 

Da var man her igjen da.  Og det trur æ blir kult :)

Eventyret TRINE i Praksis fortsetter frem til neste år, så stay tuned.

tRinE