En regnværsdag

Det regner. Og som Forrest Gump sa det så godt i filmen, så kommer det alle veier fra. Nedenfra og ned, sidelengs og baklengs, og noen ganger så regner det pinadø også nedenfra og opp. Jo, paradis har tydeligvis trengt en vask. Men det trenger nøvendigvis ikke å bety at alt stopper opp. Som en ekte nordmann sier: "Det finnes ikke dårlig vær kun dårlige klær" som min kollega fra Niger minte meg på her om dagen. Det jo helt sant, og jeg og min gule regnjakke sier bare bring it! Så selv i regnet (som ikke ser ut til å stoppe med det første) så hoppa vi på bussen til Bacelona! Heldivis var det bare litt duskregn og ellers skyer, slik at vi slapp å trave rundt i det gotiske kvarteret søkkvåte, og det eneste jeg kommer til å si om La Rambla eller hva den nå heter den gata(?) er at jeg ble ikke ferdig. Masse å se fortsatt, jeg ble faktisk litt betatt. Så det er bare å si fra, så blir jeg med tilbake jeg selv på en regnværsdag.

Men ja: regn. Jeg liker faktisk regnet jeg, så lenge jeg er inne kan det buldre og pøse ned som bare det. For buldre har det, og lynet har hatt mer enn én dans på himmelen i løpet av de siste ukene. Så da er det bare å tenne lys, snike seg godt under teppe, med en varm kopp kakao i hånda og høre på Tor som svinger heftig rundt med hammern!

Men november. Mye som skjer i november. Det virker som at alle har bursdag, alle får barn, til og med jeg nærmer meg min 28 ende festdag. Tenk det! Helt merkelig egentlig. Men jeg digger det. Jeg digger den tida jeg befinner meg i. Jeg vet litt mer om hvor veien min skal gå hen. (Jeg sa litt vel å merke, skal ikke ta helt av her!) Men det er deilig. Vennene mine her nede ser på meg med sånne stakkarslige øyne når jeg forteller hvor gammel jeg er og blir, og er rask med å fortelle "at jeg overhode ikke ser så gammel ut"! Kanskje jeg har nevnt dette før, men det er jo sånn. Jeg ler bare. For meg spiller det liten rolle! Jeg liker at ansiktet mitt er blitt mer markert. Jeg har blitt mere rolig, trenger ikke hevde meg hele tida (bare litt ;) ). Så jeg sier bare TAKK OG LOV for at jeg hverken er tenåring eller i begynnelsen av 20 åra for fy fader for ei slitsom tid. Og nå med to fjortiser i familien, så legger jeg bare til: lykke til på reisa!

TRiNe