I dag er det sommer. Er det ikke flott? Dette er definert ut i fra at både bikinien og sommerkjolen er på, og at jeg kjenner sola steike lett på armen fra vinduet. Jah, så herlig er sommern. Jeg sitter å hører på en sang av Matt Costa som heter "Lilacs" som får meg i enda mer sommerstemning. Det er en deilig morgen dette her skal jeg si dere.
I dag er det 9. juni 2010. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre denne sommeren, noe som er uvanlig for å være meg. Jeg har jo hatt en sommerjobb siden jeg var 14, men rest a sure, min arbeidsledighet varer nok ikke lenge. Men jeg sitter her nå å ikke kan bestemme meg om jeg skal kontakte hurtigruta igjen, eller satse på småjobber her og der. For nå som dere kanskje vet, så trenger jeg ikke å tenke på at jobben skal vare ut året. For Trondheim, min vakre trønderstad, æ forlate dæ snart æ. Tenk det du! Litt sprøtt det der egentlig. 1. august 2005 kom jeg hit, og her har jeg bodd da, dog med et lite hopp innom Montpellier på veien. MEN nå har det seg slik da at jeg stikker, fra Møllenberg, fra folk og fe og fra Captain Morgan. Det siste er i og for seg min store kjærlighetssorg. Men han og Hege kommer til å få det fint i Innherredsveien. Kommer til å savne morgenkosen da. All kosen egentlig. Men c'est la vie, non?
MEN det jeg skulle frem til er at jeg stikker fra landet igjen da! Den gode nyheten fikk jeg dagen før jeg skulle levere en eksamen i fransk pragmatikk (og nei, jeg kommer ikke til å forklare hva det er!) Men der lå den, konvolutten fra Universitetet i Århus: "Letter of admission to Aarhus University". Jo, det var det det sto. Og jeg sa "JA TAKK!". Så da ble det slik da. I august flytter jeg til Danmark av alle steder. Man kan jo lure på hvordan det kommer til å gå da. Jeg takler jo ikke det danske språket og har jo gjort narr av dette utallige mange ganger. Det er vel heller det at jeg ikke skjønner en pøkk av hva i all verden de sier!!!!! Godt jeg flytter til Danmark for å ta Master i Fransk da!? ;) Hahah, "look on the bright side of life" synger Monty Python = ordne sæ det herran, som dem sier så pent i Klæbu.
Men kjære Trondheim, som har vært mitt hjem på (masse) godt og (litt) vondt de siste 5 årene, hvem vet, kanskje jeg igjen kommer med flyttelasset markert Trines stuffs, men én ting er sikkert: takk.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar