En Nordmann i Frankrike i 2008

Da jeg søkte på universitet i Montpellier i sør-Frankrike ventet jeg i spenning på svar og tilslutt i spenning på å dra avgårde. Universitet i Montpellier er et anerkjent universitet som går så langt tilbake som til 1500(?), så iveren godt blandet med litt skrekk om å få muligheten til å ta del i dette var ganske sterk. Det var da.

Nå er det altså én uke siden det akademiske skoleåret 08/09 startet, og min tredje uke som ERASMUS student ved Paul Valéry III.

Mitt første inntrykk av fakultet var ikke så værst, men med tanke på at campus er omringet av piggtråd og at flestparten av bygningene er typiske 60-70-talls klosser, ble jeg ikke umiddelbart imponert. Men på den andre siden er et flotte parkområder og andre møtesteder som blir brukt flittig av studenter og professorer. Det er tom fontener rundt omkring for å skape litt stemning, dog full av alger og annet av ugjenkjennelig opprinnelse...

Mitt andre og meget viktige møte, var selfølgelig med et av flere av universitetets fasiliteter i Bâtiment F(hvor de hadde stuet alle ERASMUS studentene de første 2 ukene). Det er virkelig et mysterium, men ofte er do-seter i Frankrike helt non-existing!! Det finnes ikke. Om det er noen som stjæler dem eller om de bare forsvinner i lufta er et mysterium.(Men det at folk har en ting for do-seter er jo ikke helt ukjent i Noregs land heller da, etter et visst gullfisk-do-sete-tyveri på Brukbar for en tid siden). Men en annen opplevelse har i ettertid skyggelagt litt mangelen på do-sete mysteriumet. For en tissetrengt formiddag måtte jeg søke ned til toalettet i Amphi A. Det var et rom. Det var et hull i marken. Trenger jeg å si mer? Jeg ble yderskt fascinert at disse faktisk eksistere, og for å være ærlig litt kvalm.